Feeds:
Innlegg
Kommentarar

Posts Tagged ‘kunnskapssamfunn’

Infoskjerm: HF foreslår å legge ned studieprogrammet i språklig kommunikasjon sammen med lingvistikk, og vi har frist til 20. januar med å uttale oss.

Infoskjerm på Dragvoll

I desember vart det som kjent føreslege å leggje ned ei rekkje humanistiske fag på Dragvoll, les meir om dette saman med landsoversikta i Morgenbladet 6. januar. I alle fall vi på lingvistikk har jo fått vite at vi framleis skal ha lov til å forske innanfor våre eigne fagområde, sjølv om alle forstår at det ikkje vil vere like lett å halde seg fagleg oppdatert når ein skal undervise i noko anna. Det vil også verte vanskelegare å finne studentar som er kvalifiserte til å verte assistentar på forskingsprosjekt. Det hyggjelege er sjølvsagt at vi ikkje skal seiast opp.

Eg har blogga tidlegare om det nyttige i det tilsynelatande unyttige, og eg har nemnt nokre døme på meir umiddelbart nyttige utslag av mitt eige teorifag. Det er heilt klart at det også ville vere ille å leggje ned språkleg kommunikasjon (om studiet her) og andre små fag, men no tillèt eg meg å vere meg sjølv nærast.

For dei som ikkje kjenner faget, vil eg presisere at «teoretisk orientert fag» i denne samanhengen handlar om at faget fokuserer på sjølve analyseverktya og dei fenomena som dei kan brukast på, heller enn på det å verte flink til å snakke eller handtere eitt bestemt språk.

Bakgrunnen

Bakgrunnen for nedleggingsframlegga er den politiske satsinga på kunnskapssamfunnet. Medan til dømes statsministeren har halde nyttårstalar (2008 og 2010) om kor viktig det er å satse på kunnskap og leggje til rette for god utdanning, har vi fått det forklart slik: Universitetet får betalt pr. student, og når eit fag vert populært (for tida realfaga, departementet har ei stund hatt ein uttalt strategi der), vert opptakskvotane reduserte for andre fag ved universitetet. Det som løner seg best med ein slik finansieringsmodell, er å satse på fag for dei store massane, medan fag for dei spesielt interesserte straffar seg.

La meg omformulere: Det er overlate til dei personlege og mest umiddelbare interessene hjå våre yngste og minst utdanna vaksne å leggje føringar for den faglege infrastrukturen i det framtidige kunnskapssamfunnet.

Og somme fag har alltid vore og kjem alltid til å vere for dei spesielt interesserte. Røynsla er at mange studentar ikkje eingong har høyrt om slike fag før dei tilfeldigvis studerer ved ein institusjon der faget finst. Dette gjeld også fagtilbod som vart oppretta nettopp av omsyn til lokal fagleg infrastruktur (som fonetikk og lingvistikk i Trondheim).

Éi av rollene til små teorifag

bokhylleLingvistikk (om studiet her) kan sjølvsagt brukast til å skildre språk og finne ut av korleis språk og språkfenomen er skrudde saman, det er eit sentralt poeng med faget. Faget vert også brukt til å utvikle språklege hjelpemiddel av ymse slag. Eg har skrive litt om desse sakene i tidlegare bloggpostar (sjå lenkjer både øvst og heilt nedst i denne bloggposten). Men her vil eg skrive litt meir om éi av dei andre rollene:

Det er skilnad på å pugge ein regel og å sjå noko i ein større samanheng, det siste kan fort få konsekvensar for analysen. Og analyse må der vere, for teorikunnskap og abstraksjonskompetanse er trass alt det som gjer universitet til universitet.

Då er det ikkje tette skott mellom faga. Alle fag har mange roller. Éi av rollene til teorifag er sjølvsagt å forvalte teorikompetanse på tvers av bruksmåtane. Når vi i dag har ein velfungerande analyse av kvifor fleirtalsendinga i engelsk buses er som ho er (i staden for berre å pugge regelen), eller kvifor det på norsk heiter blå med lang vokal men blått med kort vokal (og ikkje blåt), eller når nyare analysemetodar for setningsbygnad har erstatta dei gamle analysane på ulike språkstudium, så er det teoriorienterte fag, her lingvistikk, som har levert premissane.

Så…

Det er kanskje ei fattig trøyst, men også dei som føreslår nedlegging, har sagt fine ord til oss om denne rolla, og har forklart oss at kompetansen vår er viktig. Og ettersom vi ikkje skal seiast opp, har dei føreslege at i staden for å vidareføre dette til dei som kjem etter oss, så kan vi kan utdanne folk i dei meir populære faga.

Seinare (ti dagar før høyringsfristen om nedlegginga) har også rektoratet skrytt av nyskapande og nyttige produkt som oppstod i samspelet mellom fleire fagområde på instituttet vårt, m.a. lingvistikk:

Det er veldig spennende å se at innovative undervisningsmetoder i grenseområdet mellom språk, kommunikasjon og teknologi blir utviklet på nye måter. Og hvor man tar i bruk nye kommunikasjonsteknikker og læringsmetoder. En stor takk til instituttet som har utviklet dette tilbudet på kort tid. Det er en viktig forutsetning for at NTNUs fagmiljøer kan nå sine internasjonale mål.

Og i eit større perspektiv: Medan eigaren vår (departementet) har ein eigen strategi for å skaffe studentar til realfag, så var det ein fyr frå NHO på radioen her om dagen og etterlyste også språk- og kulturkompetanse.

Ein legg merke til slike ting når ein er føreslegen nedlagd.

_____
Relaterte bloggpostar: Kvifor det unyttige er nyttigLingvistikk

Read Full Post »